> Spot On / Ressurser / Tweens - hvem er de?



Tweens - hvem er de?

SITUASJONEN I DAG

Tweens er barn mellom 10 og 13 år, det vil si de som er verken små barn eller ungdommer. De er noe midt i mellom, noe «between», og derfor kalles de tweens. De siste årene har det blitt et økt fokus på at denne aldersgruppen har egne kjennetegn. De er ikke bare store barn eller nesten-tenåringer, de er tweens. I skolevesenet, i media og ikke minst i markedsføring har man innsett at denne gruppen må bli tatt på alvor og møtt på egne premisser. 

Etter hvert har man innsett dette også i kristne sammenhenger. Det har blitt gitt ut ulike ressurser og blitt utviklet egne undervisnings- og aktivitetsopplegg rettet mot tweens .  Det er en økt bevissthet om at tweens trenger tilbud som er lagt til rette for dem. For en stund siden snakket mange om hvor neglisjert denne gruppen var, nå ser vi at flere har tatt utfordringen på alvor og bevisst satt inn tiltak og investert i tweensarbeid. Likevel er det mye som gjenstår, både med tanke på å ha et variert tilbud for tweens og for de som har med tweens å gjøre, og med tanke på det å lære opp ledere til å møte tweens på en riktig måte. 

Målet med å lage et opplegg som er tilpasset tweens er ikke først og fremst å ha et så kult eller tidsriktig opplegg som mulig. Målet er ikke at alle aldersgrupper skal ha et kristent tilbud som nøyaktig passer deres underholdningsbehov og interesser. Selvfølgelig er det ønskelig at barna skal trives og føle seg hjemme i kristne sammenhenger, men det grunnleggende målet er større: nemlig at barna skal bli kjent med, bevart hos og knyttet til Jesus. Forskere ser at de aller fleste kristne ble dette i alderen 4-14 år .  Det viser seg også at mange barn faller ut av kristent arbeid når de blir ungdommer. Overgangsfaser er sårbare, og kristne ledere må hjelpe barna gjennom disse og over i nye trygge sammenhenger. Dette vil si at tweensalderen er en avgjørende fase både for de barna vi ønsker skal bli kristne og for de vi ønsker at skal bli bevart videre. Derfor må vi anerkjenne dem som det de er og møte dem med forkynnelse, relasjoner og tilbud som legger best mulig til rette for at de kan bygge en kristen tro og identitet.

OVERGANGSTID

Tweens er ikke lenger barn, men de er fremdeles ikke blitt ungdommer. De opplever store endringer på flere områder i livet. Blant annet blir de endret fysisk. Puberteten starter når barn er i tweensalder, selv om det vil være svært ulikt fra barn til barn nøyaktig når dette skjer. Generelt vil jenter komme tidligere i puberteten enn gutter. Alle endringene de opplever vil gjøre at barna blir mer usikre på sin egen kropp, mer selvbevisste og mer opptatt av å sammenligne seg med andre. Det skjer ting med dem som de ikke kan kontrollere og ikke nødvendigvis vet hvordan de skal forholde seg til, dette kan oppleves skremmende. De hører om og opplever mye nytt på det seksuelle området. I tillegg blir forskjellene mellom gutter og jenter mye tydeligere enn de har vært 

før, dette fører til nye sosiale mønstre. Guttelus og jentelus, kvinnelige og mannlige ledere og forbilder, bursdager og

klubber kun for gutter eller jenter; alt dette er plutselig viktige tema. 

Det skjer også store endringer i det som gjelder tanker og følelser. Intellektuelt går barna fra å bare tenke konkret til å også tenke abstrakt. Dette åpner en ny verden, men det er krevende fordi de ikke har erfaring nok med abstrakt tenking til å mestre det helt og fullt. Logisk tenking og resonnementer er vanskelig. De kan trekke en del uventede slutninger som vi ikke ser hvor kommer fra, og de kan slite med å forholde seg til tid, abstrakte begrep og relasjoner fordi dette er ting de fortsatt arbeider med å skaffe seg et riktig bilde av.  De får også tilgang til en større verden gjennom at de lærer mer på skolen, får med seg mer og forstår mer av nyheter og det som skjer i massemedia og i det nære samfunnet. Dette kan være overveldende, samtidig som at det oppleves spennende. Denne nye verden som åpner seg, kombinert med hormoner som gjør seg gjeldende i kroppen, gjør at tweens kan ha svært svingende følelser. Følelsene de opplever, følelsene de uttrykker, humøret generelt og behovet for aktivitet kan veksle raskt. De må lære å uttrykke nye følelser på nye måter og i nye sammenhenger. Dette krever prøving og feiling og raushet fra de som er rundt dem. Det kan oppleves frustrerende og pinlig å plutselig ikke takle sine egne følelser slik som man kunne tidligere.

Identitetsfølelsen til barna er også i endring. Fram til tiårsalderen identifiserer de fleste barn seg automatisk med hjemmet, med familien sin. Så kommer de til et punkt der de oppdager at verden har mange nyanser, at ikke alle familier er like, at det ikke er selvsagt at de skal være som og knytte seg til alt i sin egen familie. I tweensalderen er venner svært viktig. Det viktigste på fritiden er ikke hvor de er, men hvem de er med, og at dette er vennene deres. De begynner å sammenligne seg med hverandre og å definere seg selv ut fra hvem de er venner med. De har fortsatt en relasjon til foreldre og andre voksne autoritetspersoner, men venner får altså en mye sterkere påvirkning på barnas identitet og selvoppfatning. Venner er ikke bare lekekamerater lenger, de er konkurrenter, medsammensvorne, statussymbol, referanseramme for hva som er sant og rett, viktige og definerende. 

Alle disse endringene får innvirkning på troslivet til barna. Også her oppdager de mye nytt, de ser nyanser og abstrakte ideer, de leter etter en identitet. Dette er en kritisk fase for barn som har vokst opp i kristne hjem. Nå begynner de å stille spørsmålstegn ved det de har lært hjemme, også det som gjelder tro. Det er også en kritisk fase i barnearbeidet. Barna krever et nytt nivå på undervisningen, både innholdet og innpakningen skal være spennende og nyskapende. Den sterke tilknytningen til venner preger oppmøte og engasjement i kristent arbeid. Det viser seg at barnas tro

trenger mer enn fortellinger, de trenger hjelp til å knytte det kristne budskapet til sitt eget liv, sin egen vennegjeng, sin egen identitet. De begynner å se det større bildet og sammenhengene i Bibelen, dette kan virke overveldende. De leter etter personer å identifisere seg med, de leter etter det som kan gi trygghet og svar midt i en turbulent og utfordrende tid.

PÅVIRKNING

Tweens møter en enorm mengde impulser og informasjon i løpet av en vanlig dag. De møter ulike voksenpersoner som er undervisere, oppdragere og omsorgspersoner. De er aktive deltakere i en vennegjeng og i et samfunn. Vi kan ikke forvente at barna av seg selv har et bevisst forhold til det at de blir bombardert av påvirkning fra ulike hold. De har ikke utviklet nok kritisk sans og gjort seg nok erfaringer til å skille ulike budskap fra hverandre. Derfor kan de oppleves som vinglete; de kan lett la seg engasjere av et budskap i en sammenheng, og så av et motstridende budskap et annet sted uten at de merker at disse er i konflikt. Et konkret eksempel på dette er hvordan mange tweens er overbevist om hva de vil bli når de blir store, men at de i løpet av en uke kan gå fra å ville bli pilot til sykepleier til kunstner uten at det oppleves som problematisk for dem. 

En stadig viktigere påvirkningsfaktor i livene til tweens er media; sosiale medier, internett, musikk, TV, film, reklame osv. De blir utsatt for impulser fra media hele tiden og gjennom mange kanaler. Dette er en stor, uoversiktlig mengde som er umulig for både barn og voksne å kontrollere. En spesiell utfordring de siste årene er at barn har lett tilgang til medier alene, og at det danner seg kulturer og trender på nett som voksne ikke får med seg. For noen år siden kunne voksne se TV sammen med barna og lese barnas ukeblader, men nå er det umulig for voksne å få med seg alt barna leser, ser og gjør i ulike kanaler på nett. Markedsføringsbransjen har også oppdaget at tweens er en kjøpesterk gruppe, og mye reklame er rettet direkte inn mot disse barna. Dette, sammen med de inntrykkene vi alle er utsatt for, har stor innvirkning på barnas bilde av seg selv, andre og av eiendeler og utseende. 

Som nevnt er venner svært viktig for tweens. Venner og andre jevnaldrende har en enorm påvirkningskraft på barna. Dette er ikke minst fordi de alle ønsker å bli anerkjent av hverandre og å passe inn. De kjøper, gjør, leser, liker, misliker og prioriterer det samme som «alle» andre. De velger fritidsaktiviteter, f.eks. leir og barnelag, ut fra hvem som går der sammen med dem. Det skal mye til for at en tween begynner å dra på leir av seg selv, men dersom flere venner drar skal det svært lite til for at flere slenger seg på.

Samtidig som at media og jevnaldrende har en stor og økende påvirkning på tweens må vi ikke undervurdere hvor mye foreldre, familie og voksne forbilder betyr for barna. Selv om barna er i ferd med å definere seg selv utenfor familien har de med seg mye hjemmefra og de har fortsatt mye viktig kontakt med familien. Det er foreldrene som setter regler og grenser og som viser i praksis de verdiene de har bygd familien på. Tweens kan begynne å stille spørsmål ved de «selvsagte» verdiene og sannhetene de har blitt oppdratt til å følge, men de vil fortsatt i stor grad være påvirket av disse. Foreldrene er de nærmeste, de som styrer hverdagen og de som har det største ansvaret for å vise ubetinget kjærlighet til barna. Denne rollen mister de ikke selv om barna oppdager en større verden enn de kjente til tidligere, og de kan ikke fraskrive seg dette ansvaret.

Tweens kan også knytte seg tett til ledere og voksenpersoner utenom familien. Barna, som er ute etter å samle venner, blir begeistret for ledere som tar seg tid til dem og har en virkelig vennskapsrelasjon til dem. Disse menneske er venner samtidig som de representerer en autoritet og stabilitet som barna ikke får gjennom jevnaldrende. På samme måte som at barna velger aktiviteter ut fra hvem i klassen det er som deltar velger de kristne tilbud ut fra hvem som er ledere og om disse lederne viser interesse for at akkurat denne tweenen skal bli med.

VIKTIGE TEMA

Tema som er sentrale i livene til tweens er blant andre:

• Venner: venner, venner, venner. Vennskap, uvennskap, likheter, ulikheter. Dette er viktig for tweens, påvirker dem og preger dem.

• Sex: om vi liker å tenke på det eller ikke er det sant at tweens vet mye om sex, og sannsynligvis er de opptatt av det også. De kjenner på begynnende seksuelle følelser, og dette er nytt, ukjent og spennende. De får med seg mer eller mindre riktige opplysninger fra venner, internett, skolesystemet og foreldrene. Utfordringen for kristent barnearbeid er å ha mot til å snakke om sex når barna er yngre enn vi kanskje er komfortable med. Dette er nødvendig fordi barna hører om sex fra andre uansett, og da er det viktig at våre holdninger får spille inn helt fra starten. Vi må ta på alvor at barna opplever seksuelle følelser, at de ønsker å utforske og at de er nysgjerrige og kanskje redde. En tilleggsutfordring når vi har med tweens å gjøre er at barna vil ha kommet svært ulikt i både fysisk utvikling og kunnskap om og interesse for sex. I en barnegruppe kan det sitte et barn som såvidt aner hvordan barn blir til, ved siden av et barn som allerede har eksperimentert med, og kanskje hatt, sex. Dette må vi ta høyde for når vi snakker med barna.

• Kjønn, alder: barna er svært bevisste på hvor gamle de er og hvilket kjønn de er. De kan føle seg uendelig mye eldre enn noen som er ett år yngre, og se opp til andre bare fordi de er ett år eller to eldre enn dem selv. De samler seg i gutte- og jentegjenger, og leker og møtes i mye mindre grad på tvers av kjønnene nå enn bare noen få år eller måneder tidligere. De er opptatt av hva som er rett og rettferdig for de ulike alders- og kjønnsgruppene, ikke minst når de sammenligner seg med søsken eller andre de lever tett på.

• Rettferdighet: det er ikke bare i forholdet til andre barn tweens er opptatt av hva som er rettferdig. De er også opptatt av rettferdighet i alt fra store verdensspørsmål til små hverdagssituasjoner i ulike sammenhenger. De har begynt å oppdage at verden er større, mer komplisert og vanskeligere enn de har forstått tidligere. De får mer informasjon, men har ikke trent seg opp i det å behandle denne informasjonen. Da går de gjerne for en «sort-hvitt-sortering» av informasjon de mottar, som rett eller gal, god eller ond, rettferdig eller urettferdig, bra eller dårlig. Dette er noe av grunnen til at det vi ser på som filleting kan utløse sterke reaksjoner hos barna. Det vi kaller en liten uheldighet blir dramatisk feil i

deres øyne, og dermed reagerer de i henhold til det. 

• «Publikum»: som en konsekvens av prosessen med å finne sin egen identitet og å definere seg seg selv i en større sammenheng blir tweens svært selvbevisste. De er opptatt av å sammenligne seg selv med andre, og de lærer å se seg selv utenfra og vurdere det de ser. De tenker lett at alle andre er like opptatt av dem som de selv er, og ser gjerne på andre, særlig jevnaldrende, som et «publikum» som observerer og vurderer dem hele tiden. De forventer også at disse skal gi positiv respons når de gjør eller er noe som er verd å rose. Det barna ikke oppfatter er at alle rundt dem er like opptatt av seg selv, og ingen er spesielt opptatt av de andre. Dette fører til at mange går og venter på respons fra jevnaldrende som de ikke får. For ledere er det viktig å gi barna den oppmerksomheten de trenger, og samtidig lære barna å ikke tro at de selv er midtpunkt.

• Bekreftelse: tweens trenger positiv bekreftelse. De trenger å bli sett og anerkjent for det de er. De trenger å få utviklet en sunn selvfølelse og selvtillit som ikke er bygd på enkeltprestasjoner, men på det de er i seg selv og som Guds skaperverk. De trenger også mild og trygg korrigering som en hjelp til å finne ut av nye situasjoner og utfordringer. Merk at tilbakemeldingene til barna ikke bare må være ord, det må vises i handling og vesen at man setter pris på dem og oppriktig mener at de er viktige og verd å bruke tid med. De får gjerne bekreftelse av venner og andre på grunnlag av idrett eller utseende, de trenger å se at den ultimate bekreftelsen ikke kommer på grunnlag av slike egneskaper.

• Utålmodighet: barna er i en fase der det skjer mye i kroppen, og mange har stort behov for fysisk aktivitet. De er også vant til et høyt underholdningsnivå og høy fart gjennom alt de ser på TV og internett. Dette gjør at barna raskt blir utålmodige og rastløse. Vi må finne måter å både gi rom for den naturlige rastløsheten og å trene barna i å ta imot informasjon og andre impulser med et lavere tempo og med fokus på forståelse mer enn underholdning. 

• Inkludering: tweens vil bli inkludert. Noe av det de frykter mest er å bli satt utenfor, å regnes som rar, å være annerledes enn alle andre, å bli gjort flau. De trenger å bli inkludert av både jevnaldrende og voksne, og de trenger å se at det er rom for alle uansett hvem og hvordan de er. 

TRO

Siden tweens opplever så store endringer rundt og i seg er det naturlig at også troen og det kristne livet må defineres på nytt. De trenger hjelp til å finne et trosuttrykk som følger dem i den utviklingen de opplever. De lærer å være skeptiske og å se større sammenhenger, det kan gjøre at troen og det de lærer i kristen sammenheng ikke er så lett og selvsagt som det kunne være tidligere. De møter også mer motstand blant ikke-kristne venner og voksenpersoner. Dette fører til at de trenger flere og mer nyanserte svar på ting de før godtok som sannheter bare fordi de ble presentert som det.

Når barna leter etter en egen identitet er det viktig at de får se hvordan kristendommen gir dem identitet, verdi og tilhørighet. De trenger hjelp til å overføre det de har lært tidligere til å bli sannheter som gir mening også i nye sammenhenger. De trenger også å vite at selv om de tviler og har vekslende følelser vil Gud aldri svikte. De må få se hvordan Jesus kan gi dem den relasjonen og oppmerksomheten de lengter etter å få av jevnaldrende. For å formidle dette er det en veldig styrke dersom de kjenner en voksen (forelder eller leder) som kan vise noe av Guds ubetingede kjærlighet i praksis. 

Troen går også over fra å være knyttet til institusjoner (kirka, søndagsskolen) og til å bli noe personlig. Dette er en positiv og naturlig utvikling, det er et ledd i det å bevege seg fra barnetro til et selvstendig valg om å være kristen. Vi må huske at denne dreiningen mot det personlige skjer så vi ikke undervurderer barna. Det er ikke nok å si at de bør reise på leir bare fordi «Det er jo leirstedet du alltid har reist til!» eller at de bør dra på møte fordi «Det er det vi gjør.». De trenger å se hvordan det å dra på leir eller møte kan bety noe for dem personlig, hvordan de kan bli møtt og hvordan de kan møte andre der. Da tar vi dem og behovene deres på alvor, og de opplever å få reelle og meningsfylte grunner til å fortsette med det de lærte da de var yngre.

Barna trenger også å lære å gjøre det kristne livet. Når troen i stadig større grad blir noe personlig trenger de hjelp til å gjøre på egen hånd det som institusjonene/de voksne tok seg av tidligere. Dette gjelder blant annet bibellesing, bønn, tjeneste og vitnesbyrd. Det er ikke nok at de lærer mer om disse tingene, de må også på mer erfaring med å gjøre det selv. Både barn fra kristen og ikke-kristen bakgrunn må få se hvordan det kristne livet kan ta form i et menneskeliv, og de må få oppleve å ta del i dette selv . 

Som nevnt er tilhørighet svært viktig for tweens, og dette blir ikke mindre viktig når de vokser til og blir tenåringer. De må få se at troen gir dem en tilhørighet med den treenige Gud og med det kristne fellesskapet som er trygg, god og verdifull. De må få lov til å bidra med sine gaver og innspill, og de må få kjenne at det at de er til stede betyr en forskjell. Dette gjelder både i det aldersdelte arbeidet og i den store flergenerasjonsforsamlingen. Da knyttes de tettere til fellesskapet, og det er også mer naturlig for dem å fortelle videre om dette til andre. 

HVA SKAL VI GJØRE?

Denne artikkelen gir mye informasjon om tweens som kan være med på å forme et opplegg for og en tilnærming til denne aldersgruppen. Det ligger mange tips til hvordan man kan møte tweens og hva det er viktig at man er bevisst på. Noen mer konkrete tips til avslutning er disse:

•  Ha gode ledere og invester i disse. Barna knytter seg tett til ledere, og dersom disse er gode vitner for Jesus kan det bety en evighet av forskjell for barna. Be om at Gud må gi dere ledere som kan være med over lang tid slik at de rekker å knytte gode relasjoner til barna. Forsøk å ha jenteledere for jenter og gutteledere for gutter, da er det mye lettere for barna å få tillit til dem og å se på dem som forbilder.

 
• Varier det dere gjør sammen med barna. Ha undervisning som veksler mellom ulike presentasjonsformer, ha mange leker på lager, ha ulike samlinger og «happenings» innimellom på barnelaget. Barna er aktive og trenger et

forholdsvis høyt aktivitetsnivå for å kjenne seg vel.

• Ha samtidig tid til prat og relasjonsbygging. Et tips er å ha forholdsvis god tid til mat når dere samles, og at ledere fokuserer på å få snakket med barna mens dere spiser.

• Relasjoner er utrolig viktig. Det gir tilhøighet, bekreftelse, identitet, trygghet og stabilitet. Dette er noe av det tweens er aller mest på jakt etter, og dersom voksne kristne kan tilby slike relasjoner og peke på Jesus som også er en man kan ha gode relasjoner med - da kan mange tweens føle seg hjemme i kristen tro og arbeid.

Lykke til med det viktige arbeidet!

Les mer

Beck Rydal, Pia m.fl. (2013): Tweens  

Rice, Wayne (1998): Junior High Ministry

West, Gordon (2005): Preteen Ministry Smart Pages

Masteravhandlinger ved MF:

Kvalbein-Olsen, Marie: «Tweens - en ny utfordring for kirken?»

Lundeby, Maria Celine: kommer i 2014

Tips: Søk på «Junior High Ministry» på amazon.com og se hva du får opp.


SpotOn er en ressursbank for ledere i barnelag og på leir, utarbeidet av NLM Ung. Materiellet er laget spesielt med tanke på tweens - aldersgruppen fra 10 til 13 år.

  

  

 

Dagens bibelsitat

Sal 84:6 Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.

Del


Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.